Forord
I den tiden jeg har vært instruktør har det ofte slått meg at mange av utøverene har mangelfulle kunnskaper om karatehistorie, terminologi, og karate-etikette. Jeg har derfor laget dette hefte som et bidrag til å bedre denne kunnskapen. Heftet er laget spesielt med tanke på nybegynnere og lavere graderte utøvere, men vil forhåpentligvis være et nyttig hjelpemiddel for andre også.
Øystein Graf
7. Dan, Toneriko-kai Shito-ryu
Karatehistorie
Generelt
Karatens historie kan spores tilbake til det 6. århundre, til Daruma, grunnleggeren av zenbuddhismen i det vestlige India. Daruma får æren for å ha innført buddhismen til Kina med hard fysisk og psykisk trening. Denne formen for trening ble undervist i Shaolin-tempelet rundt 500 år e.Kr. Shaolin (Shorin) Kung Fu fra nordre delen av Kina har svært raske og dynamiske bevegelser. Shokei-skolen fra sør i Kina var kjent for mer kraftfulle teknikker. Disse stilene fant veien til Okinawa.
På Okinawa hadde det fra lang tid tilbake blitt utviklet et kampsystem kalt Tode. Okinawa har opp gjennom historien hatt kulturelle forbindelser til fKarate lere av de kinesiske keiserdynastiene. Den kinesiske innflytelsen på Tode viser seg blant annet i at tegnet for stavelsen To i Tode er det samme som for Tang, et av de kinesiske dynastiene. Ettersom Tode ble influert av Kung Fu, ble en ny selvforsvarskunst kalt Te utviklet. (Senere karate) Våpenforbud på Okinawa i to lange perioder har delvis ansvaret for graden av utvikling av ubevæpnete kampteknikker.
Karate på Okinawa utviklet seg fra fusjonen av to kampsystemer. Det første ble brukt av innbyggerne på Okinawa og var svært enkelt, men forferdelig effektivt, og fremfor alt svært realistisk fordi det gjennom flere århundrer var blitt brukt i kamper. Det andre, svært innfløkt og gjennomsyret av filosofi, var et produkt av den gamle kinesiske kulturen. Disse to opprinnelsene forklarer dobbeltkarakteren i karate: Ekstremt voldelig og effektiv, men samtidig preget av streng disiplin og filosofi med et ikkevoldelig grunnlag.
Det utviklet seg 3 ulike ”stilarter” av karate på Okinawa. Disse ble kalt Naha-te, Shuri-te og Tomari-te. Shuri-te og Tomari-te er de eldste stilene. De er relativt like, og kan betraktes som en gruppe. Shuri-te har hurtige og rette teknikker, Naha-te er sterkere påvirket av Kung Fu og har sirkulære og små bevegelser. To store mestere i nyere tid er Anko Itosu (1830-1915) i Shuri-te og Kanryo Higaonna (1852-1915) i Naha-te.
Karate ble først utbredt i resten av verden etter annen verdenskrig. Kampkunsten kom først til Amerika, deretter til Europa. Til Norge kom Karate først på midten av 1960-tallet.
De største stilartene er i dag Shotokan, Wado-ryu, Goju-ryu, og Shito-ryu. Av andre stilarter bør en nevne Kyokushinkai og Uechi-ryu. Shito-ryu er en blanding av både Shuri-te (og Tomari-te) og Naha-te, samt innslag fra andre stiler. Slik sett er Shito-ryu en unik stilart som har bevart alle aspekter av den originale Karaten fra Okinawa.
Shito-Ryu
Grunnleggeren (Ryuso) av Shito-ryu, Kenwa Mabuni ble født 14. november, 1889 i Shuri, Okinawa. Han tilhørte den 17. generasjon av en av de tapreste krigerslekter i kongedømmet Kenio Oshiro på Ryukyu. Kenwa Mabuni var selv fysisk svak som barn, men familiemedlemmer fortalte ofte historier om hans berømte forfedre og han drømte om å kunne kontrollere kropp og sinn. Som 13-åring ble Kenwa godtatt som student ved skolen til den berømte karate-do mester Anko Itosu, som bodde i Shuri. Kenwa Mabuni trente hver dag, selv under tyfoner, og innen syv år var gått hadde han lært kunsten Shuri-karate eller Shuri-te. Da Kenwa var 20 år gammel begynte han å studere kunsten Naha-karate eller Naha-te hos stormester Kanryo Higaonna. Senere dannet disse hovedretningene grunnlaget for Shito-Ryu Karate-Do.
Shito-Ryu Karate-Do kombinerer egenskapene til Master Itosus Shuri karate og Master Higaonnas Naha karate. Navnet Shito-Ryu er dannet av de første tegnene i disse mesteres navn. (”Ito” – gammelt kinesisk tegn ”Shi”, ”Higa” – gammelt kinesisk tegn ”To”). I undervisningen og for å forklare de grunnleggende forskjellene mellom de to skolene Itosu og Higaonna, rettet Kenwa Mabuni oppmerksomheten mot kata. Han mente at kata, som kombinerer angreps- og forsvarsteknikker er den viktigste delen av karate-do, og at det er nødvendig å forstå betydningen av hver bevegelse i kataen og utøve kataen korrekt. Kenwa Mabuni var den første som introduserte begrepene Bunkai kumite og Hokei Kumite, som demonstrerer meningen med og viser den riktige utøvelsen av hver teknikk i en Kata. Det endelige resultatet av riktig kata- og kumitetrening er å kunne benytte karateteknikker i fri sparring.
Trening av kata er også en hjelp til å overføre kunnskapen som ligger i hver kata til neste generasjon. Karate-Do Shito-Ryu har svært mange kata i forhold til andre stilarter. I følge Kenwa Mabuni vil en student som ignorerer kata og kun trener kumite ikke få noen progresjon i karate-do og vil aldri forstå dens mening.
Utbredelsen av Shito-ryu
Etter endt utdanning og militærtjeneste jobbet Kenwa Mabuni i politiet i 10 år. Arbeidet krevde at han reiste til forskjellige kanter av landet der han hadde muligheten til å studere andre former av karate-do med lite kjente lokale mestere. Han studerte også den gamle kunsten Ryokan Budo.
I begynnelsen av det 20. århundre ble Karate-Do spredt. I 1910 ble det inkludert i timeplanen som et eget fag ved skolene. Det betydde at karate-do endelig ble offisielt anerkjent. Utdannelsen i karate-do manglet fortsatt et system. Majoriteten av mestere la mest vekt på fysisk trening av kropp, håndledd, albuer og fingre ved hjelp av Makiwara og sekker. Det fantes intet standardantrekk slik som i dag.
I disse årene startet Kenwa Mabuni sin undervisningssvirksomhet sammen med sin mester.
13. februar 1918 ble hans eldste sønn Kenei født. Samme år begynte Kenwa Mabuni å popularisere karate, og mange anerkjente mestere hjalp ham. Han organiserte møter i sitt eget hus der Gichin Funakoshi, Choju Oshiro, Choshin Chibana, Onbun Tokuda, Shimpan Shiroma, Seicho Tokuumura og Hoko Ishikawa deltok. I 1918 hadde Kenwa Mabuni æren av å demonstrere karate-do i Okinawas middelskole der prins Kuni og prins Kacho var tilstede. I 1924 ble han instruktør ved to skoler og fikk æren av å demonstrere kunsten for prins Titibu.
I 1925 organiserte Kenwa Mabuni «Okinawan Karate-Do Club» saammen med andre mestere. Dette brakte hans gamle drøm om å etablere en permanent dojo til live. Mange kjente karateledere, som Juhatsu Kyoda, Chojun Miyagi, C.Motobu, Chomo Hanashiro, Choju Oshiro, Choshin Chibana og Wu Xian Gui(Go Kenki), mesteren i Kinesisk-ken, trente i denne første dojoen. Kenwa Mabuni og Chojun Miyagi ble som de yngste medlemmene faste instruktører. På denne tiden konsentrerte man seg om fysisk trening og kumite. Når en student ba instruktøren forklare noe, ga instruktøren ham muligheten til å angripe og svarte ved å vise forskjellige forsvarsteknikker. Treningen var en kontinuerlig innøving av de samme teknikker. De forskjellige mestrene hadde forskjellige teknikker, men læringsmetoden var den samme; praktisk trening.
Året 1927 var spesielt viktig for Kenwa Mabuni. Han møtte Jigoro Kano, grunnleggeren av moderne Judo, som kom til Okinawa for å grunnlegge en ny Judo dojo. Chojun Miyagi og Kenwa Mabuni fikk da muligheten til å forklare og vise Jigoro Kano teknikker fra karate. Jigoro Kano ble inspirert og så på karate-do som den ideelle kunstformen for både angrep og forsvar. Han snakket om viktigheten av å spre karate-do innen Japan. Oppildnet av disse inspirerende ordene, bestemte Kenwa Mabuni seg for å reise til Osaka og hengi seg til utvikling og popularisering av karate-do Shito-Ryu i Japan. Ettersom karate opprinnelig var en kunst fra Okinawa, ble den dårlig mottatt i Osaka. Det fantes ingen offentlige treningshaller så Kenwa forsøkte å popularisere Karate-Do innen politiet og buddisttempler. Publikum hadde problemer med å akseptere karate, særlig kata, og kalte det ”nevedans”. Kenwa Mabuni arbeidet dag og natt i et forsøk på å finne måter å popularisere karate-do på. Han utførte til og med Tame shivari, knusing av murstein og planker, for å vise publikum hvilken kraft som lå i denne nye kampkunsten. Karate ble også brukt i ordinære slagsmål, noe som stred mot dens ideologi og renommé. Politiet forsøkte også å motsette seg karate ettersom det var tilfeller der kriminelle ble skadet under arrest.
Til tross for alle vanskeligheter fortsatte Kenwa Mabuni på sin valgte vei. Hans gigantiske innsats ga endelig resultater, og som et resultat ble organisasjonen Dai-Nihon Karate-Do Kai dannet i 1931. Organisasjonen fikk etter hvert navnet Nihon Karate-Do Kai og ble forløperen til det moderne Shito-Kai. Mange av medlemmene i Dai-Nihon Karate-Do Kai var studenter av Kenwa Mabuni. I dag danner disse kjernen i Shito-Kai i det Japanske Karate-Do forbundet og fortsetter å videreføre kampkunsten til Kenwa Mabuni til sine studenter.
Etter 2. verdenskrig ble det åpnet karateklubber rundt omkring på universiteter og skoler. De organiserte turneringer og nasjonale mesterskap. I de vanskelige etterkrigsårene hjalp Mabuni til med å bygge opp Japan ved å hengi seg selv til utviklingen og spredningen av Shito-Ryu Karate-Do. Han fikk dessverre ikke tid til å sette planene ut i livet ettersom han døde 23. mai 1952 etter å ha viet hele livet for fremme av sin Shito-ryu Karate-Do.
Det finnes flere grener Shito-ryu hvorav Tani-ha Shito-ryu er en av disse og som er den stilen som praktiseres i Asker Karateklubb.
Tani-ha Shito-ryu
Chojiro Tani (1921- 1998) ble født i Kobe, Japan og begynte å studere karate på junior high school ved Gojo karateskole under mester Chojun Miyagi. Han begynte på Doshisha universitet i 1940 og fortsatte sine karatestudier under Kenwa Mabuni og ble en av hans beste studenter. Senere overrakte mester Mabuni mester Tani en attest som tronfølger. I 1948 åpnet Tani Shukokai karateskole i Kobe, der han underviste Tani-ha Shito Ryu. Han dannet også klubber ved Kyoto universitet, Osaka økonomiske college, Tottiro universitet og medisinsk avdeling ved Kobe universitet. Shukokai er en paraplyorganisasjon som organisere de ulike klubber og organisasjoner som følger Tani-ha Shit-ryu. Kofukan er tilsluttet Shukokai.
Kofukan sin historie
1970 : Master Tani, Soke av Tani-ha Shito-ryu Karate-do Kempo Shukokai, spurte Doshisha University Karate Clubs studenter om noen av dem kunne tenke seg å hjelpe til med utviklingen av Tani-ha Shito-ryu i utlandet og dra til Amerika og assistere Sensei Kimura eller til Europa og assistere Sensei Suzuki. Meningen var at de skulle være borte i ett eller to år etter endt utdannelse, før de etablerte seg som forretningsmenn hjemme i Japan. Av de tre som sa ja, foretok to reisen fra Tokyo til Paris i mars 1972. Disse var Naoki Omi og Keiji Tomiyama, nå sjefsinstruktører ved Tani-ha Shito-ryu Karate-do Kofukan International. Ikke akkurat forretningsmenn i den vanlige betydningen av ordet, er de likevel viet til en organisasjon.
1972 : Sjefsinstruktør i Europa var Sensei Yasuhiro Suzuki. Han ble assistert av Senseiene Hanai, Ikazaki og Shimabukuro som hver hadde sin spesialitet. Livet med de “nye gutta” startet med daglige gjøremål som franskundervisning, uformell trening og besøk i forskjellige karateklubber om kvelden. Om sommeren økte de i antall ettersom Miss Ishimaru og Mr. Hayashi også kom. Samme året ble det avholdt et Shukokai-mesterskap i Stockholm. Sensei Suzuki var på den tiden sjef for Tani-ha Shito-ryu Shukokai i Europa, men det fantes ingen strukturert organisasjon. Hovedlandene var Frankrike, England, Jugoslavia og Sverige med små grupper i Norge og Belgia.
1973 : Sensei Suzuki flyttet for å jobbe ved firmaets Brüssel-kontor og tok med seg Keiji Tomiyama for å undervise i Belgia.
1974 : Om våren ble en stor “hoveddojo” åpnet i Brüssel og medlemmer av S.W.K.U. (England) deltok på to ukers seminar. Etter dette ble Mr. Hayashi sendt til England for å undervise og ble der nesten et år.
1975 : Det første Euro-Cup ble avholdt i Brüssel, starten på en årlig hendelse. Fra 1976 til 1978 ble Euro-Cup avholdt hvert år i Pepinster, en liten belgisk by nær grensen til Tyskland. I 1975 måtte ”hoveddojoen” stenge, og en mindre ble opprettet nær Gare du Nord. Denne dojoen ble hovedkvarteret til S.W.K.U.E. (Shukokai World Karate Union Europe) frem til 1978. Sammenslutningen fortsatte å utvikle seg samtidig med at noen grupper tilknyttet seg Master Kimuras organisasjon (USA), hvilket er årsaken til at det i enkelte land finnes to Shukokai-organisasjoner.
1977: Nyhetsbrevet “Forum” ble opprettet og gitt ut to ganger årlig fram til 1982.
1978 : Keiji Tomiyama flyttet til England mens Sensei Shimabukuro ble igjen i Belgia.
1979 : Euro-Cupen ble avholdt i Paris. Keiji Tomiyama ble utnevnt til generalsekretær. Det ble bestemt at organisasjonen skulle formaliseres og kreve medlemsavgift for hvert enkelt medlem (£1/år) for å betale for administrasjonskostnader og tjenester. De belgiske representantene var ikke enige i beslutningen. Samtidig forlot Sensei Shimabukuro Belgia og ”hoveddojoen” ble stengt. Det var slutten på Tani-ha Shito-Ryu i Belgia.
1980 : Euro-Cupen ble avholdt i Peterborough, England. Sensei Suzuki deltok og graderte Omi, Okubo, Kamohara and Tomiyama i stedet for oppvisninger. Alle fikk 5. dan. Master Tani besøkte Europa sammen med sin kone og flere instruktører. Ved den anledningen spurte Master Tani om ikke et verdensmesterskap kunne arrangeres i Europa det påfølgende år. I 1981 ble det avholdt et verdensmesterskap i Edinburgh. Master Tani tok med seg Mr. & Mrs. Inagaki som senere dannet Nippon Kofukan. Sensei Suzuki returnerte samme året til Japan, så Senseiene Omi og Tomiyama ble ledere for organisasjonen. Andre japanske instruktører hadde i mellomtiden forlatt Europa, så de eneste gjenværende var Omi, Tomiyama og Hiroshi Okubo. På begynnelsen av 80-tallet var det mange grupper som kalte seg “Shukokai”, særlig i Storbritannia. De fleste av disse gruppene var avleggere fra Sensei Kimuras organisasjon. Dette gjorde organisasjonen svakere, bare en av mange “Shukokai”-grupper. Etter flere diskusjoner mellom Sensei Suzuki og Sensei Tomiyama ble det bestemt å kalle organisasjonen for Kofukan, navnet på Sensei Suzukis dojo, i stedet for «Shukokai World Karate Union Europe». Organisasjonen ble da den eneste Kofukan med en sterk identitet. Mester Tani forstod situasjonen og Kofukan forble en del av hans «Shukokai»-organisasjon.
1986 : Master Tani besøkte Europa og ga Omi, Okubo og Tomiyama 6. dan.
1987 : Master Tani deltok på Euro-Cup hold i Slovenia (tidligere Jugoslavia). Medlems-landene var Sverige, Norge, Skottland, England, Frankrike, Kanaløyene og Jugoslavia.
1990 : Fra nå av utvidet organisasjonen seg hurtig. I 1990 kom Bulgaria til med Dimitar Savov som leder og Georgia (tidligere Sovjet) med Vladimir Japaridze og Shota Shartava som ledere.
1991: Portugal ble igjen medlem under ledelse av Joao Dias og Danmark ble også medlem. Etter en rekke av kontakter var Kofukan godt etablert i Zimbabwe, Botswana og Sør-Afrika ved slutten av 1991. Matthew Beaumonts gruppe i Australia ble også tilsluttet Kofukan i 1991.
1992 : Kofukan 20-års jubileum i Oslo, hvor Tomiyama mottar sitt «Shihan» diplom fra Sensei Yamada på veine av Soke Tani.
Brian Davis’ gruppe på New Zealand ble tilsluttet Kofukan. Etter en første kontakt med Emmanuel Rajasekaran i 1989, ble de Forente Arabiske Emirater og India medlemmer i 1992. Sensei Tomiyama besøkte India for første gang i 1993. I 1992 flyttet Karl Skrabl fra Slovenia til Sveits og startet en gruppe der.
1994 : 45-års jubileum for Shukokai., hvor Omi og Tomiyama mottar 7. Dan, og Omi sitt «Shihan» diplom fra Soke Tani.
God kontakt med Mr. & Mrs. Inagaki ble opprettholdt fra 1981, inkludert mange besøk i deres hjemby Izushi, og i 1994 fikk de tillatelse fra master Tani og Sensei Takahara til å forlate Sensei Takaharas Seikenkan gruppe og bli uavhengige som Nippon Kofukan. Israel bestemte seg for å bli medlem under sin leder Husny A-arar.
1995 : Tim McMenamin og hans gruppe i Irland ble medlem. Gjennom kontakter i Georgia, finnes grupper i Russland, Kazakstan, Ukraina og Hellas.
Etter 2000: Kofukan har fått med Argentina, Canada, Kuwait, Nepal and Sri Lanka.
2012: Kofukan 40-års jubileum i Lisboa, Portugal. Shihan Tomiyama mottar 8. Dan fra Sensei Inagaki på vegne av Soke Tani.
Toneriko-kai sin historie
2021: Asker Karateklubb går ut av Kofukan og danner Toneriko-kai Norge.
Prinsipper og retningslinjer
Dojo-Kun
Dojo-Etikette
Dojo-etikette er regler for god oppførsel i dojoen
- Hils når du kommer inn i og går ut av dojoen.
- Organisert trening innledes og avsluttes med hilsningssermoni.
- Treningen skal foregå i ren gi.
- Det skal være ro i dojoen. Ønsker du å prate skal dette foregå rolig og dempet.
- Hvis du av helsemessige grunne må bruke sko (sprekker/sår under foten etc.), skal du først spørre instruktøren om lov.
- Ønsker du instruktørens oppmerksomhet under trening, skal dette skje ved håndsopprekking.
- Under trening skal du aldri forlate dojoen uten tillatelse fra instruktøren. Hvis du må gå før treningen er slutt, skal du gi instruktøren beskjed om dette før treningen starter.
- Under trening er det ikke tillatt å bære ring, ørepynt, halskjeder o.l. i dojoen. Slike ting kan lett føre til skader på andre og deg selv.
- Under trening med partner skal du alltid hilse mot partner før øvelsen innledes. Dette som et tegn på høflighet og gjensidig respekt, og som et tegn på at du er innforstått med at teknikkene skal kontrolleres for å unngå skader.
- Husk alltid å takke den som har lært/forklart deg noe.
- Være nøye med den personlige hygienen. Negler på hender og føtter skal være kortklipte.
- Kommer du for sent til trening skal du innta seisa-stilling ved døren og avvente instruktørens signal til å komme inn å delta.
Generell målsetting
Kultivere god personlighet og sterk karakter
Bevare og videreføre korrekte teknikker og kataer
Fremme vennskap blant organisasjonens medlemmer.
Instruksjonsprinsipper
Respektere verdien i de tradisjonelle kataene
Forene studie av kata og kumite
Vitenskapelig tilnærming i analyseringen av teknikker.
Tekniske prinsipper
Gjør ingen unødvendige bevegelser
Bruk ikke unødvendig kraft
Bruk hele kroppen i utførelsen av teknikker.
Toneriko-kai logo
Toneriko logoen inneholder 3 aske-blader og en sirkel. Bladene fra treet Ask symboliserer hvor Toneriko-kai ble dannet – Asker.
For de som er opptatt av budo kan de tre bladene i logoen også symbolisere «shin»(sinn),»gi»(teknikk) og»tai»(kropp), som er de tre viktigste grunnelementene i all budotrening. Sirkelen representerer harmoni og perfeksjon.
Viktige tekniske prinsipper i karate
Prinsippene beskrevet i dette kapittelet danner sammen med kapittel 3.5 Tekniske prinsipper grunnlaget for god og effektiv karate.
Innholdet i dette kapittelet er basert på bøkene til Sensei Tomiyama ”Fundamentals of Karate-Do” og ”Pinan katas”.
Prinsipper for å generere kraft
- Kofukans tekniske prinsipper
- Forflytning (ytre forflytning av tyngdepunktet)
- Opp og ned-bevegelser (variant av prinsippet over)
- Indre forflytning av tyngdepunkt
- Generere sjokk
Prinsipper for å generere sjokk
- Droppe kroppen
- Ekspandere eller kontrahere kroppen
- Fiksere alle musklene i kroppen i trefføyeblikket
Prinsipper for blokkeringer
- Hard blokk (Rakka) – eks. Harai-uke
- Myk blokk (Ryusui) – eks. Nagashi-uke
- Opp eller ned-bevegelse (Kusshin) – eks. skifte fra Moto-dachi til Shiko-dachi
- Skifte side og/eller retning (Ten’i)
- Kontring (Hangeki)
- Merk at man som oftes benytter flere prinsipper samtidig i utførelsen av de ulike teknikkene.
Gradering
En gradering er en «eksamen» hvor en ut ver skal vise at han/hun har tilegnet seg den tekniske ferdigheten som kreves for den graden han/hun skal opp til. I tillegg skal utøveren vise en forståelse av Karate-Do (etikette, sterk psyke, vilje til å yte sitt beste etc.).
Det er produsert en rekke videoer som dekker graderings pensum, spesielt mht. kata. Vidre er disse godt egnet for å studere kataene i detalj, samt deres bunkai (anvedelse). Det er også skrevet noen bøker som dekker stilart-pensumet, bla. «Shito-ryu Karate-Do, Volume 1 Basic» og «Essential basics of Karate in depth», begge av Keiji Tomyama 9. Dan. Bøkene er tilgjengelig på www.amazone.com
Kataliste
- Annanko
- Bassai-Dai
- Bassai-Sho
- Chintei
- Chinto
- Jiin
- Jion
- Jitte
- Gekisai (Ichi, Ni)
- Hakucho
- Koshiki-Rohai
- Kosokun (Dai, Sho)
- Kururunfa
- Matsukaze
- Naihanchin (Shodan, Nidan, Sandan)
- Nipapo
- Niseishi
- Papuren
- Pinan (Shodan, Nidan, Sandan, Yondan, Godan)
- Rohai (Shodan, Nidan, Sandan)
- Saifa
- Sanchin
- Sanseiru
- Seienchin
- Seisan
- Seipai
- Shiho-Kosokun
- Shinpa
- Shissochin
- Sochin
- Suparinpai
- Tensho
- Unshu
- Useishi
- Wanshu
Kata fra andre stiler som praktiseres
- Higaonna Seisan
- Koshiki Suparinpai
- Matsumura-no-Bassai
- Tomari-no-Bassai
- Matsumura-no-Seisan
- Chatan’yara-no-Kosokun
- Ahnan
- Heiku
- Paiku
- Pachu
Kobudo
- Hamahiga-no-Tonfa
- Shushi-no-Kon
- Sakugawa-no-Kon
- Tsukenshitahaku-no-Sai
Beskrivelse av Shiho-Sanshiki Kata
Følgende kombinasjoner utføres i fire retninger:
- Rei (hilse)
- Naotte
- Gå ut i Yoi
- Flytte høyre fot for komme inn i venstre Zenkutsu-dachi (90º mot venstre) samtidig med venstre Jodan-Ageuke, deretter høyre Chudan-zuki
- Frem i høyre Shiko-dachi (45º på bevegelsesretningen) samtidig med høyre Gedan-Haraiuke, deretter venstre Chudan-zuki
- Frem i venstre Nekoashi-dachi samtidig med venstre Chudan-Yokouke
- Frem i høyre Moto-dachi samtidig med høyre Chudan-zuki
Vender 180º mot høyre ved å flytte høyre fot digaonalt bakover, høyre Zenkutsu-dachi samtidig med høyre Jodan-Ageuke, deretter vensrte Chudan-zuki. - Frem i venstre Shiko-dachi (45º på bevegelsesretningen) samtidig med venstre Gedan-Haraiuke, deretter venstre Chudan-zuki
- Frem i høyre Nekoashi-dachi samtidig med høyre Chudan-Yokouke
- Frem i vesntre Moto-dachi samtidig med venstre Chudan-zuki
- Flytter venstre fot og vender 90º mot venstre samtidig med venstre Jodan-Ageuke, deretter høyre Chudan-zuki
- Frem i høyre Shiko-dachi (45º på bevegelsesretningen) samtidig med høyre Gedan-Haraiuke, deretter venstre Chudan-zuki
- Frem i venstre Nekoashi-dachi samtidig med venstre Chudan-Yokouke
- Frem i høyre Moto-dachi samtidig med høyre Chudan-zuki
- Vender 180º mot høyre ved å flytte høyre fot digaonalt bakover, høyre Zenkutsu-dachi samtidig med høyre Jodan-Ageuke, deretter vensrte Chudan-zuki.
- Frem i venstre Shiko-dachi (45º på bevegelsesretningen) samtidig med venstre Gedan-Haraiuke, deretter venstre Chudan-zuki
- Frem i høyre Nekoashi-dachi samtidig med høyre Chudan-Yokouke
- Frem i vesntre Moto-dachi samtidig med venstre Chudan-zuki (KIAI!)
- Flytter bakre (høyre) fot inntil venstre og ut i Heiko-dachi (paralell)
Vend 180º mot venstre og rundt i Heiko-dachi ved å flytte venstre fot bak høyre. Se over høyre skulder på samme punkt som for Kiai. - Se frem, og gå frem ved først å flytte venstre fot, deretter høyre.
- Yoi
- Naotte
- Rei
Grunnkombinasjonene
Utføres i moto dachi
- Slide inn (Yoriashi), Chudan Gyakuzuki, Kaeshi (støt)
- Jodan Oizuki, Kaeshi
- Chudan Maegeri, Jodan Oizuki, Kaeshi
- Chudan Tsugiashi-Maegeri, Chudan Gyakuzuki, Kaeshi
- Chudan Maeashigeri, Jodan Maekenzuki, Kaeshi
Kihon Ippon Kumite (Enstegs sparring)
angrep: Jodan Oizuki
forsvar: Shuto Yokouchi, Chudan Gyakuzuki, Kaeshi
angrep: Chudan Oizuki
forsvar: Shuto Haraiuke, Chudan Gyakuzuki, Kaeshi
angrep: Chudan Oizuki
forsvar: Chudan Yokouke (Nekoashi-dachi), Chudan Maeashigeri, Kamae
angrep: Chudan Maegeri
forsvar: Gedan Shotei Kosauke (Nekoashi-dachi), Jodan Maekenzuki, Kaeshi
angrep: Chudan Tsugiashi Mawashigeri
forsvar: Yoko Kosauke, Jodan Maekenzuki, Kaeshi
Pinan Hokei Kumite
Shodan
Angrep: Jodan Oizuki, Chudan Gyakuzuki
Forsvar: Jodan Yokouke, Chudan Uchiotoshi, Kentsuiuchi
Angrep: Shuto Yokouchi, Maegeri, Jodan Gyakuzuki
Forsvar: Haraiuke, Ageuke, Urazuki
Nidan
Angrep: Maegeri, Jodan Oizuki, Jodan Oizuki
Forsvar: Haraiuke, Uchiotoshi, Maekenzuki (Irimi)
Sandan
Angrep: Chudan Oizuki, Uchi-Haraiuke, Chudan Oizuki
Forsvar: Ninoudeuke, Chudanzuki, Haraiuke + Urauchi
Yondan
Angrep: Jodan Oizuki, Shotei Haraiuke Jodan Oizuki
Forsvar: Sukuiuke, Chudan Gyakuzuki, Mineuke, Shutouchi
Godan
Angrep: Jodan Oizuki, Chudan Gyakuzuki
Forsvar: Jodan Kosauke, Chudan Awaseuke, Kentsuiuchi
Angrep: Shuto Yokouchi, Maegeri, Jodan Oizuki
Forsvar: Haraiuke, Uchiotoshi, Chudan Gyakuzuki
Kampkombinasjoner 1-10
De utføres i motodachi der annet ikke er beskrevet. Disse kombinasjonene skal utføres både i hidari (venstre) og migi (høyre) stilling. Beskrivelsene under er gitt fra venstre stilling.
1. Angrep:
Venstre tsugiashi (høyre fot inntil venstre) maekenzuki
Venstre ben frem i venstre motodachi med høyre chudan gyakuzuki
På stedet venstre kouchigari (feiing med innsiden av venstre fot, hook) mot motstanders venstre ben og så direkte høyre chudan gyakuzuki
2. Angrep:
Høyre jodan tobikomizuki (slag i bevegelsen fremover)
Land i høyre motodachi med venstre chudan gyakuzuki
Høyre ben litt frem og venstre jodan mawashigeri
Land i venstre motatdachi og venstre jodan urauchi
På stedet høyre chudan gyakuzuki
3. Angrep:
Høyre ashibarai mot motstanders venstre ben
Land frem i høyre motodachi med med tenshin (skifte av retning i bevegelsen mot høyre) og høyre oizuki og så venstre kaeshi
Venstre chudan mawashigeri
Land frem i venstre motodachi med høyre chudan gyakuzuki
Venstre jodan uramawashigeri
4. Angrep:
Flytt venstre for litt frem og kryss bak med høyre fot til kosadachi med venstre jodan urauchi
Så direkte venstre chudan yokogeri Land frem i venstre motodachi med høyre chudan gyakuzuki
Spinn rundt mot høyre og høyre chudan ushirogeri
Land fremme i høyre motodachi med høyre jodan urauchi
På stedet venstre chudan gyakuzuki
5. Angrep:
Høyre jodan tobikomizuki og land i høyre motodachi med venstre kaeshi
Venstre chudan maegeri
Land fremme i venstre motodachi med venstre jodan maekenzuki
Høyre chudan mawashigeri
Land med benet fremme og høyre hooking ashibarai
På stedet venstre chudan gyakuzuki
6. Angrep:
Tsugiashi venstre flick mawashigeri (gedan – jodan)
Land fremme i venstre motodachi med høyre chudan gyakuzuki
Venstre jodan uramawashigeri
Roter mot høyre og høyre jodan ushiromawashigeri
Land i høyre motodachi med venstre chudan gyakuzuki
7. Angrep:
Venstre jodan uramawashigeri, så direkte venstre chudan mawashigeri
Land fremme i venstre motodachi med høyre chudan gyakuzuki
Høyre ashibarai mot begge ben samtidig
Venstre gyakuzuki mot en fallende motstander
8. Angrep:
Venstre maekenzuki
8. Forsvar:
Venstre jodan åpen hånd blokk mot høyre og samtidig høyre chudan gyakuzuki
På stedet venstre jodan urauchi
På stedet høyre chudan gyakuzuki
Venstre jodan mawashigeri, venstre kouchigari (som i 1.), så direkte venstre jodan maekenzuki
9. Angrep:
Høyre chudan gyakuzuki
9. Forsvar:
Venstre gedan haraiuke og samtidig høyre jodan urauchi
Høyre chudan maegeri
Land foran i høyre motodachi med venstre chudan gyakuzuki
Skift stilling til shikodachi ved å flytte høyre ben frem samtidig som høyre arm går over mot motstanders høyre skulder og kast motstander over høyre kne
Flytt så høyre ben tilbake og venstre gyakuzuki mot den fallende motstander
10. Angrep:
Venstre tsugiashi jodan mawashigeri
10. Forsvar:
Høyre jodan blokk utover med åpen hånd og samtidg venstre maekenzuki
På stedet høyre chudan gyakuzuki
Høyre ashibarai, fortsett rotasjonen mot venstre og venstre ushiro-kaiten-ashibarai (med baksiden av benet), venstre gyakuzuki mot den fallende motstander
Terminologi
Vanligvis benyttes japansk terminologi under en karate-trening. Det er derfor viktig å beherske terminologien. På den måten kan man godt trene med utenlandske instruktører og likevel skjønne hva de sier.
Dette kapittlet gir ingen fullstendig ordliste, men de vanligste ord og uttrykk som benyttes i Kofukan sammenheng.
Generell terminologi
Barai Sveip
Bonkai Applikasjoner på kata
Dachi Stilling
Dojo Treningshall
Gi Drakt
Harai Sveip
Hikite Trekk-arm
Kaeshi Støt (med arm)
Kage Krok («hook»)
Kakete Gripe tak
Kamae «Guard»
Karate «Tom hånd»
Kerikomi Støt (med bein)
Kihon Grunnteknikker («Basic»)
Kime Fokus
Kokyu Puste
Kosa Kryss (i blokk og stilling)
Kosa Gå forrover(for teknikker)
Kumite Kamp
Makiwara «Slagpute»
Mokuso Meditasjon
Morote Dobbel
Nage Kast
Nowate Gjør deg klar/forbred deg
Obi Belte
Ouus Hilsen/Uttrykk for oppfattelse – forståelse
Rei Bukke
Seiza Knel
Sensei Lærer/Instruktør
Soto Innen fra og ut
Te Hånd
Uchi Utenifra og inn
Uchi Teknikk i bue/sving
Waza Teknikk
Yoi «klar»
Teknikker
Ate Støtteknikk
Geri Spark
Tsuki Slag (flertall)
Zuki Slag (entall)
Uchi Teknikk i bue
Uke Blokk
Retninger
Age Oppover/Oppadgående
Fumikomi Tramp nedover
Gyaku Motsatt
Hidari Venstre
Kage Krok («hook»)
Mae Front
Mawashi Rundt
Mawatte Vending
Migi Høyre
Otoshi Nedover
Tobi Hoppe/Fly
Zenkutsu Forover
Yoko Sidevies, til siden
Ushiro Bakover
Kroppsdeler
Ashi Fot
Atama Hode
Chudan Midtre del av kroppen (mage – bryst)
Empi Albue
Gedan Nedre del av kroppen (underlivet)
Hara Mageregionen
Hiji Albue
Haito Den delen av hånden hvor tommelen sitter
Hiza Kne
Haisho Baksiden av hånden
Jodan Øvre del av kroppen (inkl. hode)
Kansetsu Ledd
Kakato Hæl
Ken Knytteneve
Kentsui «Bunnen» på knytteneven
Kin Skrittet
ko-ken «Toppen» på håndleddet
Koshi Fotballen
Nukite «Spydhånd»
Shotei «Bunn» på håndledd
Shuto Håndkanten
Sokuto Ytterkanten på foten
Te Hånd
Teisho «Håndhæl»
Teisoku Fotsåle
Ude Underarm
Ura Baksiden av hånden
Slag
Gyakuzuki Slag med bakerste (motsatt) knytteneve
Hiraken zuki Slag med de «fremste» knokene (nest ytterste leddene)
Ippon-ken zuki «En-knoke» slag
Kagezuki «Krok» slag («hook» slag)
Junzuki Slag på ett bein
Maeken zuki Slag med fremst knytteneve
Mawashizuki Svingslag
Morote zuki Dobbelt slag
Oizuki Går et skritt frem og slår med fremste knytteneve
Seiken zuki Slag med forsiden av knytteneven
Agezuki Slag oppover (Seiken)
Tateken zuki Slag med vertikal kytteneve (Seiken)
Urazuki «blokk-slag» (Seiken
Yamazuki Dobbeltslag (formet som en vertikal U)
Spark
Hiza geri «Kne-spark»
Kakato geri Hæl-spark
Maegeri Fremover-spark med bakerste fot
Maeashigeri Fremover-spark med fremste fot
Mawashigeri Rund-spark
Gyakumawashigeri Omvendt rund-spark
Mikazukigeri Spark i «halvsirkel» fremover med innsiden av foten
Sokuto geri Spark med fotkanten
Tobi geri Flyve-spark
Yoko geri Side-spark
Uramawashigeri Rund-spark med undersiden av foten/hæl
Ushiro geri Spark bakover
Ushiromawashigeri Rund-spark bakover
Ashi barai Feiing/svip av foten
Blokk
Age uke Blokk oppover
Barai uke Sveip-blokk
Chudan uke Blokk for midtre kroppsdeler (solar plexus)
Gedan uke Blokk for nedre kroppsdeler (nedre mageregion/skrittet)
Jodan uke Blokk for øvre kroppsdeler (hode/hals)
Haishu uke Blokk med baksiden av åpen hånd
Haito uke Blokk med siden av hånden (pekefinger)
Kara uke «Tom» blokk
Kakiwake uke V-blokk (med begge armene)
Kentsui uke Blokk med undersiden av knytteneven
Ko uke Blokk med oversiden av vristen (hånd/håndledd)
Kosa uke «Kryss»-blokk
Mawashi uke Rund-blokk
Mine uke «Scooping»-blokk med baksiden av hånden
Morote uke Dobbel-blokk
Namiashi uke Blokk med innsiden av foten
Ninoude uke Overarms-blokk
Osae uke Blokk nedover (med håndflaten)
Sasae uke Assistert blokk
Shotei uke Blokk med undersiden av vristen/nedre del av håndflaten
Shuto uke Håndkant-blokk
Soto uke Blokk fra innside og utover
Sukui uke «Scooping»-blokk
Yoko uke Blokk til siden (som regel med håndleddet)
Ura uke Blokk med baksiden av hånden
Ude uke Underarms-blokk
Uchi uke Blokk fra utsiden og innover
Wa uke «Sirkel»-blokk
Stillinger
Heisoku dach
Musubi dachi
Uchihachinoji dachi
Heiko dachi
Hajiji dachi (Sotohachinoji dachi)
Naihanchin dachi
Shiko dachi
Sokkutsu dachi
Sanchin dachi
Renoji dachi
Moto dachi
Zenkutsu dachi
Nekoashi dachi
Sagi dachi («ett bens stilling»)
Kosa dachi («Kryss stilling»)
Kokutsu dachi
Tallsystemet
Ichi 1
Ni 2
San 3
Shi 4
Go 5
Roku 6
Hichi 7
Hachi 8
Kyu 9
Ju 10
Ju Ichi 11
Ni Ju 20
Ni Ju Ichi 21
Yon ju 40
Nana Ju 70
Hyaku 100